Lang og variert historie

Bolærne har spor fra krig og fred, fra skipsfart, karrig landbruk og bronsealderens mytiske forestillinger om havet. Øyene rommer lang og variert historie. På Bolærne finner vi bosetning av både småbrukere, fiskere og loser tilbake til 1500- og 1600-tallet.

To båter fra Fjordtaxi AS på sjøen. Foto.

Bolærne-øyene hørte tidligere til under Sem kongsgård, og senere grevskapet Jarlsberg, men ble ekspropriert av forsvaret i 1916. Da ble Bolærne Fort bygd på Østre Bolæren for å forsvare marinens hovedstasjon på Karljohansvern i Horten.

Under andre verdenskrig ble festningsverkene påbygd og utvidet av okkupasjonsmakten. Det meste av arbeidet ble utført av sovjetiske krigsfanger, som bodde og døde under kummerlige forhold på naboøya Mellom Bolæren. (16. februar 2020 publiserte NRK.no en artikkel om dødsleiren på Mellom Bolæren).

Under hele den kalde krigen var det ilandstigningsforbud på Bolærne, men i 2004 ble øyene kjøpt av Nøtterøy kommune og Vestfold fylkeskommune. 1. januar 2016 overtok Nøtterøy kommune hele eierskapet. Nå er Bolærne tilgjengelig for alle, og det tidligere militære området er tilrettelagt for ferie- og fritidsopphold.

Store sosiale forskjeller

Mellom Bolæren viser det sosiale spennet som har vært ute i skjærgården. Vest på øya ligger småbrukene i Jensesund. Her måtte småkårsfolk klare seg med en åkerlapp i vannkanten, en sau og kanskje noen høner. Hvis de var heldige, så fikk de til litt handel med forbipasserende båter. De levde med andre ord et strevsomt og karrig liv, langt fra det vi i dag forbinder med skjærgårdsidyllen.

På andre siden av øya finner vi jakthytta og sommerhuset Grevestuen som ble bygget i ca. 1845. Grevestuen tilhørte Peder Anker Wedel Jarlsberg som var en av landets siste grever. Wedel Jarlsberg var den største grunneieren i området og var glad i jakt, fangst og sikkert også selskapeligheter. Grevestuen som i dag er restaurert og fredet, forteller om et fornemt liv ute i øyriket.

Les mer om Grevestuen i Kulturminnesøk.

Gravrøyser – de eldste kulturminnene

På de høyeste punktene på både Vestre og Mellom Bolæren ligger det gravrøyser fra bronsealderen. Noen regnes også å være fra helt tilbake til jernalderen. Det skal ha vært gravrøyser på Østre Bolæren også, men de antas dessverre å ha blitt ødelagt av den militære byggeaktiviteten. Gravrøysene er de eldste kulturminnene vi har i disse områdene.

Utsatt farvann

Bolærne og skjærgården omkring ligger i utsatt farvann. Gjennom de sørøstre delene av denne og skjærgården øst for Tjøme, passerte det tidligere tre seilleier inn mot Tønsberg. Her har mange skip og båter kommet ut av kurs, gått på grunner og lidd havsnød. Rundt om på havbunnen ligger det fremdeles både last og skipsdeler fra de som aldri kom frem dit de skulle.

Det antas å ha vært loser i området rundt Bolærne-øyene siden vikingtiden, og kanskje også enda lenger tilbake. Den gangen var det lokale fiskere og sjøfolk som bisto sjøfarende. På toppen av en kolle på Østre Bolæren kan du fortsatt se en kompassrose fra 1500-tallet. Kompassrosen ble brukt av en lokal los som skulle lokalisere fartøy som trengte hjelp.

Vi vet om svært få uthavner i skjærgården rundt Bolærne-øyene. Den eneste kjente ligger ved Uleholmen sør for Hvasser. Uthavnen kan være spor etter de viktige sildefiskeriene på 1700-tallet. Det kan være muligheter for å finne flere slike uthavner også nærmere Bolærne.

Du kan lese mer om historien til Bolærne-øyene på nettsiden til Vestfold fylkeskommune.