Historie

Bolærne består av Vestre, Mellom og Østre Bolæren. Navnet kan komme fra norrønt borð, 'rand, kant'. Det beskriver i så fall godt hvordan øyene ligger som en rand mot sjøområdene utenfor.

Bolærne har spor fra krig og fred, fra skipsfart, karrig landbruk og bronsealderens mytiske forestillinger om havet. Øyene rommer lang og variert historie. Det har vært bosetning fra 15 - 1600-tallet av småbrukere, fisker og loser. Øyene hørte til under Sem kongsgård, senere Jarlsberg grevskap og stamhus.

Øygruppen Bolærne ligger i skjærgården øst for Nøtterøy. Her er noen glimt fra historien der ute.

Øygruppen Bolærne

Bolærne består av Vestre, Mellom og Østre Bolæren.

Mellom Bolæren ligger innenfor ett av 37 spesielt utvalgte kulturmiljøer i Vestfold. Her kan du lese mer om hele kulturmiljøet (Kulturarv/Vestfold fylkeskommune)

Øygruppen er et viktig friluftsområde for barn og voksne. Bolærne ligger, med unntak av noen områder på Østre, i Færder nasjonalpark. Nasjonalparken er rik på kulturminner.

Krig

Bolærne var tidligere eid av grevskapet Jarlsberg, men ble eksproriert av forsvaret i 1916. Da ble Bolærne fort bygd for å forsvare marinens hovedstasjon på Karljohansvern i Horten.

Under andre verdenskrig ble festningsverkene påbygd og utvidet av okkupasjonsmakten. Det meste av arbeidet ble utført av sovjetiske krigsfanger (les mer om fangeleieren her). De bodde og døde under kummerlige forhold på naboøya Mellom Bolæren. 

Det var ilandstigningsforbud på Bolærne under hele den kalde krigen. I 2004 ble øyene kjøpt av Nøtterøy kommune og Vestfold fylkeskommune. De er nå tilgjengelig for alle. Det tidligere militære området på Østre Bolæren er tilrettelagt for ferie- og fritidsopphold.

Fattig og rik

Mellom Bolæren viser det sosiale spennet i skjærgården. Vest på øya ligger småbrukene i Jensesund. Både husene og innmarken er flott restaurert. På småbruk som dette måtte småkårsfolk klare seg med en åkerlapp i vannkanten, en sau og kanskje noen høner, i heldige fall litt handel med forbipasserende i båt. Det var et strevsomt og karrig liv - langt fra det vi i dag forbinder med skjærgårdsidyllen.

I andre enden av skalaen finner vi grevens sommerbolig på Mellom Bolæren. Grevestuen ble bygd ca 1845 av landets siste greve, Peder Anker Wedel Jarlsberg. Han var uten sammenligning største grunneier i området og var glad i jakt, fangst og sikkert også selskapeligheter. Grevestuen forteller om et fornemt liv ute i øyriket. Den er fredet. 

Her finner du Grevestuen i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no). 

Gravrøyser - de eldste kulturminnene

På Vestre og Mellom Bolæren ligger det gravrøyser fra bronsealderen, eller kanskje de er fra jernalderen. Det skal ha vært gravrøyser på Østre Bolæren også, men de er ødelagt av den militære byggeaktiviteten. Gravrøysene er de eldste kulturminnene vi har i disse områdene. De ligger på de høyeste punktene på øya. Det pleier ikke å være bevart gravgaver i dem ettersom luft og vann har hatt fri tilgang helt siden de ble reist.

Våt kulturhistorie

Bolærne og skjærgården omkring ligger i et utsatt farvann. Tre seilleder inn mot Tønsberg passerte gjennom de sørøstre delene av denne og skjærgården øst for Tjøme. Mange båter og skip har lidd havsnød her. De har kommet ut av kurs, gått på grunner, blitt splintret. Rundt om på havbunnen ligger last og skipsdeler fra de som aldri kom frem dit de skulle. 

Loser har det sikkert vært i området siden vikingtid, kanskje enda tidligere. Den gangen var det lokale fiskere og sjøfolk som bisto sjøfarende. På toppen av en kolle på Østre Bolæren ligger da også en kompassrose fra 1500-tallet (klikk her for å lese mer) . Den ble brukt av en lokal los som skulle lokalisere et fartøy som trengte hjelp.

Vi vet om svært få uthavner i skjærgården. Den eneste kjent i denne delen av skjærgården ligger ved Uleholmen sør for Vasser. Den finner du i Kulturminnesøk (kulturminnesok.no). Den kan være spor etter de viktige sildefiskeriene på 1700-tallet. Det kan være muligheter for å finne slike uthavner også rundt Bolærne.

 

 

Fant du det du lette etter?